May-Britt skulle komme med fly til Sandefjord på torsdag, men når alle fly ble innstilt var det ikke så masse og gjøre med. Jeg hadde vært i Arendal, gjort unna en del gjøremål, vi kommer hjem, spiser mat, mater Benedicte, får henne til sengs.. så skal vi slå oss ned i sofaen og slappe av.
Så kommer Sølve på at han får så lyst på sjokoladepudding. Utrolig nok bestemmer han seg for å kjøre ned på prix (ja, tar jo 2 min å gå...:P), og jeg stussa litt på det, for ikke ofte Sølve får så lyst på noe at han bare MÅ dra og kjøpe det.
Jeg sitter hjemme og venter, tiden går.... 20 min, halvtime, 40 min, 45 min.. jeg blir skikkelig nervøs. Ringer og ringer han. Han tar ikke tlf. Jeg er redd, bekymra og litt forbanna. Så ser jeg at han kommer kjørende hjem.
Setter meg til rette i sofaen, og smeller løs. Han gliser, jeg enda mer forbanna. Han måtte da forstå at jeg ble redd! Så hører jeg noen i gangen, og kjenner meg ufattelig irritert over at han har dratt hjem noen kompiser eller noe nå, når jeg smeller løs. Så kommer det en person til syne, og der står min kjære lillesøster! :D
Ikke fullt så sint lengre da;)
MEN, har gitt klar beskjed om at neste gang han skal eventuelt lure meg, så sier han ikke at han skal på prix som tar fem minutter! Derimot må han finne en bedre unnskyldning :)
Jeg tar veldig gjerne mot slik overraskelse igjen :D
Så nå koser vi oss masse!!
Hehe. Skal ikkke kjefte og smelle vettu :-)
SvarSlett