Syk, syk og atter syk

Med mine blanke ark, skulle år 2011 få en start overfylt av positive tanker og ideer. Ikke mange dagene tok det før en influensa slo beina under meg. Så her sitter jeg på andre runde med pencillin, paracetinntak, plagsom hoste og snørrete nese. Og for all del ikke glem ørene! Hørsla er sterkt nedsatt i disse dager, og jeg får de enkleste setningene til å høres ut som de mest snodige. Det positive med det, er at jeg iallefall har fått meg noen runder med knising og latteranfall.
Benedicte starta runden først, og sendte den videre til meg og sølve. Sølve slapp billigst unna, han som ikke engang tar tran eller vitaminpillene sine! Influensaen utvikla seg til en ørebetennelse for lille skatten vår, og en kraaaftig halsbetennelse for min del. Jeg var i en liten periode om hvor drøvelen min skulle legge seg, da den ble skvisa mellom to svært hovne mandler. Men, nå er ting på vei ned. Håper jeg :)

Så jeg får bare stå på, og se på det som om at jeg går på resten av 2011 med et sterkere immunforsvar og bite i meg de gangene jeg må ta helgevasken, bære ut søpla eller skifte på senga at det er SÅ mye bedre enn å ligge sjuk med feberfrysninger og hodepine. Det er sikkert ment som en slik lærepenge til alt jeg syns er kjedelig.

Ettersom vi bare har vært syke, har vi også lite nytt og fortelle. Benedicte er blitt veldig flink på å stå ved stuebordet og hive ALT i gulvet. Så kjapp og klåfingra hun der er så har hun allerede knust tre tallerkener og et glass. Her gjelder det å følge med. Hun skal aller helst drikke det samme som oss. Og er fæææl til å prøve å lure til seg en slurk av det som er i glassene på bordet. Det har resultert i at hun har smakt julebrus, pepsi max, og en klunk iskald kaffe. Heldigvis falt ikke noe av det sææærlig i smak.
Hun stabber seg rundt bordet og viser heldigvis mer og mer interesse for å gå/stå.

Benedicte Sofie er veldig glad i og prate i telefonen så hun bruker diverse leker og andre gjenstander som telefon titt og stadig. Aller best er det når bestemor og bestefar i trøndelag ringer. Bestefar fikk forleden et klungende klart "HEIA!" når han ringte. Ordene blir fler og fler, men vi forstår lite enda. Men, det kommer seg. Aller best er hun til å rope "pappa!! Pappa!", noe jeg syns er kjempe greit om jeg trenger litt hjelp. Han kan lett si nei til meg når jeg roper og maser, men hvem kan vel si nei til lille skatten vår som roper? :D

Jeg håper at vi er raske og fine til helgen, sånn at vi får kosa oss litt sammen. Så kanskje vi får fart på noen husprosjekt eller familiesysler. Jeg er iallefall veldig klar for å komme meg ut av sofaen og bli frisk igjen!