Lykke og drømmer: For litt over ett år siden

ble livet snudd på hodet. For godt. I en helt utrolig fin retning! Skatten vår Benedicte Sofie kom til verden, 1,5 time før mammas 25 årsdag. Altså den 14. oktober 2009.

Mamma og pappa skulle komme ned den 13. oktober for å feire 25 årsdagen min. Lite tydet på at de skulle bli besteforeldre i løpet av de dagene de skulle være her nede. Jeg hadde termin 26. oktober, var førstegangsfødende og det meste tydet på at jeg skulle gå over tiden.
Sånn ble det ikke.
Etter at jeg begynte og lekke fostervann mandag 12. oktober ble jeg lagt inn på kvelden. Ble veldig stressa over at jeg skulle bli lagt inn nå, mamma og pappa kom jo i morgen kveld!! Alt som skulle ordnes, senger, mat og det skulle vaskes.

Jeg lå på sykehuset og venta på rier, som ikke kom. Etter ctg-registrering tirsdag morgen fikk jeg reise hjem på perm til onsdagsmorgen. Da skulle jeg komme tilbake til rutinekontroll, og jeg skulle settes i gang på torsdag 15. oktober (altså på bursdagen min) om jeg ikke fikk rier før den tid.
Lykkelig dro jeg hjem og tok i mot en halvstresset far og en veldig blidspent mor. Vi kosa oss om kvelden, ingen rier kom, og neste dag var det en ny sjekk.
Jeg og Sølve føyk inn på sykehuset tidlig om morgenen som avtalt. Ingen rier hadde jo ankommet så Sølve skulle reise på jobb etter kontrollen og jeg skulle kose meg med mamma og pappa. En ting var sikkert, de skulle bli besteforeldre i løpet av oppholdet.

Etter ny ctg-registering så kommer legen inn på visitten og sier at de setter meg i gang, IDAG!! De hadde så rolig på føden, så de syns det var like greit. Jeg og Sølve ble helt satt ut. Vi hadde jo ikke tenkt og føde før IMORGEN. Vel, inn med første modningspille, og vi fikk dra hjem på perm for å spise litt. Når jeg kom hjem ble pappa veldig stressa, kanskje i frykt for at jeg skulle føde hjemme, og vi ble beordret å komme oss tilbake på sykehuset av han. Neste modningspille ble så satt inn, og da begynte virkelig ting og skje! Riene kom som et skudd, og jeg fikk fødestue etter to timer. I vaktskiftet. Hadde en helt utrolig fin jordmor det første skiftet (trønder selvfølgelig) og fikk ei like fin jordmor inne på fødestuen.
Jeg hadde ingen planer om å innta fødesengen, og ba derfor Sølve legge seg i den. Jeg hadde mer enn nok med å knele over dobbelsenga og puste. Jordmor og Sølve samarbeida. De fikk meg over dit.
Så ble det noen timer med brøling i lystgassmaska, og til slutt ga jeg etter og epiduralen kom. LYKKE! Da foreslo jordmor at jeg kanskje skulle innta mat. For eksempel brødskive med nugatti, slik at energien steg til innspurten. Jeg sendte Sølve etter mat, og brødskiva var HIMMELSK! Så da lå jeg der og spiste brødskive og supa lystgass på rietoppene. Hadde det nokså fint. Så når maten var spist opp, gleda jeg meg veldig til neste måltid, for dette var jammen meg godt! Nugatti hadde jeg ikke spist på lenge. Hadde som mål å få henne ut før kveldsmaten, så jeg kunne spise mer brød med nugatti. De samme planene hadde ikke Benedicte Sofie.

Etter en god del timer til, så valgte godjenta vår og komme til verden som ei ekte "superwoman", med hånda rakt ut foran ansiktet. Resultatet ble temmelig skjev nese, men den har retta seg opp så fint som bare det i dag :D
Klokken 22.24, var skatten vår ute, 14. oktober 2009. Hun veide 3470 gram og var 47 cm. Helt perfekt selvfølgelig :)

Nå har dagene gått, det har vært mange våkenetter, en del forkjølelser,masse prating ,en del bekymringer, mye latter,store glis, mye søling, grising og gråt. Og vi har stort sett kosa oss gjennom alt.
Snuppa vår sier "mamma" og "dadda" (innimellom "papapap"), hun ler og åler seg. Er glad i lego, sandkasse, elektriske duppeditter og ledninger. Ingenting er så gøy som å bade, om det er i badekar, basseng eller sjøen.
Hun elsker det meste av hjemmelaga mat, og smaker på alt hun ikke skal.
God jenta vår Benedicte Sofie, er allerede blitt ett år. Og vi er veldig stolte!

Litt bildemimring er absolutt på sin plass;