Julegardiner

Jeg er blitt bitt skikkelig av julebasillen. Plutselig, midt i september har jeg starta med å tenke på julepunt, julgardiner, juleduker, julekaker. Ja, you name it!
Gleden over at julen nærmer seg er med andre ord voldsom!

Det aner meg at det har noe med den vesle frøkena som har komt inn i livene våre. Tanken over å kose meg med juleforberedelser med henne, kribler langt inni sjela.
I år kan hun for første gang delta i bakingen, julepyntingen og kosen forøvrig.

I fjor fant jeg julegardiner jeg virkelig kunne tenkt meg. Men, ettersom vi skulle feire jul i Trøndelag var det vel overdrevent og kjøpe julegardiner bare for ukene før jula. Samtidig var de utsolgt.
Julepynt og julegardinger kan tross alt ikke være framme helt til påske.
Men, i år ser det ut til at julaften blir feira med Sølves foreldre på Sørlandet, da er saken en annen!

Forleden dag snudde jeg forsiktig laptopen min mot Sølve og slapp spørsmålet ut blygt og behersket; "Hva syns du om disse julegardinene heeeeeer?".
Sølve kasta et blikk på skjermen mens han brølte "ÅÅH!! HERREGUD!!".
"Hva mener du?" sa jeg.
"Vi skal ikke ha USA inn i stua vår heller da! Å de der var amerikanske!"

Jeg beit meg litt i leppa og vurderte om jeg skulle gå i forsvarsposisjon for de flotte gardinene. Men, han fortsatte; "MERRY CHRISTMAS LIKSOM! Haha! Ikke mye MERRY CHRISTIMAS i stua her".

Jeg snudde pc-skjermen forsiktig tilbake mens jeg utbrøt "Ånei!", velvitende om at jeg hadde bestilt gardiner til stua og liftgardiner til kjøkkenet. Ja, akkurat disse, som det står "Merry christmas" på.
 Nå var jo gardinene bestilt, og jeg fant ut at jeg kunne tie. Inntil de kom. Håpte at gardinene ville falle i smak likevel. Når de ble hengt opp.

I dag satt jeg på jobb, da det tikket inn en SMS om at julegardinene mine kunne hentes. Sølve hadde avslutta arbeidsagen før meg, og var hjemme med Benedicte.
Jeg henta pakken etter jobb, fikk en fin mottakelse av datter og samboer i gangen. Sølve hadde laga middag, og vi spiste. Etter maten drista jeg meg til mot, viste fram gardinene og jeg fikk brølt etter; "HVA var det VI ble enige om?!", "Vi ble ikke enige" sa jeg og fortsatte "jeg hadde allerede bestilt de". "Åjja" fikk jeg til svar.

Men, han tviholder på meningen sin. Jeg får ikke beholde de nydelige gardinene. For det har han bestemt!
Like mye som jeg fikk bestemme hvorvidt vi skulle ha skinninteriør i bilen, takluke til tross for at vi hadde aircondition, 19" felger, og alle andre finurlige ting. Hadde jeg sagt at det ikke var aktuelt og at han bare fikk ringe og si at han ombestemte seg, hadde han fnøset.

Så i grunn var det veldig greit at jeg begynte med dette i september, da har vi tross alt noen måneder å bli enige på!



Bildene er hentet fra GreenGate og Ellos.