Foreldrene til Sølve kommer nedover på besøk til oss, og vi ble derfor enige med de at vi skulle møte de ved hønefoss og ta følge ned til sørlandet sammen.
Så for å gjøre det hele til en liten tur reiste vi tidlig på pinseaften. Vel, tidlig er vel kanskje å ta i. Jeg hadde ambisjoner om å komme oss i veien kl. 8. Litt over 9 satt vi i bilen. Siden jeg har en samboer som ikke tenker på å fylle drivstoff og slikt kvelden før, måtte vi selvfølgelig ta en stopp for det før vi kom oss i veien. Hissigmaja som jeg er så klarer han å irritere meg litt over slike "innfall", så jeg får tidlig testa blodpumpa litt før vi drar. Men, når han endelig setter seg inn i bilen er det som en befriselse, jeg ser engler daler rundt og hører et stort og klungende "HALLELUUUHJA!! HALLELUHJA! HALLELUHJA!" (ok, det var flere enn ett.. men dere forstår poenget). Da vi har kjørt noen meter ser vi begge humoren i mitt irritasjonsmoment, vi må jo ha drivstoff! Da stiger humøret, og vi er igang!
Da vi er i ferd med å krysse kommunegrensa til Risør, så roper Sølve "SEKKEN MIIIN!". Jeg skvetter til og ser litt forskrekka på han "Uh?!". "Har DU pakka inn sekken min? Med badeshortsen?!". Selvfølgelig har jeg ikke det! Jeg har jo pakka med alle de andre hundre og ørten gjenstandene så han kan jo huske sekken sin selv. Jeg tenker i mitt stille sinn at vi kan da for saktens drite i hele shortsen og kjøpe ny. Men, jeg er sammen med en som er veldig økonomisk. Å kjøpe nytt ombytte, håndkle, shorts, deo, parfyme etc kommer ikke på tale. Vi har bare en halvtimes kjøretur hjem. Så da blir det sånn. Igjen er jeg irritert.
Tre kvarter etterpå er vi på samme sted. Sølve poengterer "nå er vi her igjen". "Ja" sier jeg. Bare 3 timer senere enn hva jeg hadde tenkt. Vi er flinke med tidsberegninger.
Sølve snur igjen humøret mitt, og latteren sitter løst. Vi er på tur! :)
Vi setter kursen mot sandvika storsenter. Jeg er en ivrig fan av søstrene grene, så jeg kan bare ikke unngå å ta turen. Så har de jo også herlige Palma. Da kan jeg bare ikke motstå en liiiiten tur. Hovedmålet er at Benedicte skulle få leke litt på lekelandet inne på storsenteret. En egen avdeling tilpasset for smårollinger mellom 0-3 år. Men, jeg savna kanskje et litt større område, og lekene bar preg av hyppig lek. Det skal ikke lange tiden til før ting framstår som litt slitt. Så derfor var turen til "babykroken" en liten nedtur for hu mor. For minstemann var den helt fantastisk. Hun lekte og koste seg, og så ikke til å bry seg om det hu mor syns trakk ned. Da er besøket godkjent, minstemann har hovedstemmen.
Når vi ankom storsenteret kom vi rett inn i rene texas. ALLE skulle selvfølgelig hit i dag. Djjez. Vi blir sendt inni noe som ligner en gammel fjellhall. Slitt parkeringsområde de kalte "alternativ parkering". Jepp, vi lemper ut vogn, barn, pengbøker, mobiler og vi er klare! Baner oss i frem etter piler malt på vegger og på skilt. Over veier, stopper andre trafikanter, opp et fortau, over en vei. Vi gjorde rett og slett som kjendisene. Vi tok bakveien!
Vi sikta oss inn på heisen, noe flere gjorde. Blant annet en eldre brøytende "fintsnakkende" kjerring. Som banna og steikte seg fram inn i heisen. Når vi kom opp til senteret, dytter hun alle til sides løpet ut av heisen og stopper en meter unna heisdøren for å betrakte senteret. Kjære vene, folkeskikk og folkevett er tydeligvis ikke tilstede. Men, vi fikk oss en latter. For det ble tross alt humoristisk.
Inne på senteret gjorde jeg en kjempe kjapp tur innom søstrene grene, Benedicte fant seg av alle ting en politibil. Vel, hun kommer til å skal ha en før eller senere. Greit, vi tar den med. Jeg tar med meg noen flasker maling, noen pensler, to t-skjeer (barneskjeer), og små flasker til å ha shampoo på og kommer meg ut. Benedicte vil se litt på politibilen sin i vogna. Litt senere bestemmer hun mor at nå er vi ferdig med den og hiver den i veska. Vi strever oss gjennom folkemassene og er på plass på "babykroken". Vi starter med å teste kafeen. Eneste vi kan si er at den er dyr. Utvalget var helt enkelt og greit.
Benedicte bestemmer at nå er det på tide. Vi går inn i lekelandet. Hun legger elsk på flere leker, og shower og viser seg fram. Så lenge det ikke foregår unormalt høyt, voldsomt og utover noen andre lar vi det stå til.
Hun hopper opp i ballbingen, ut av ballbingen, opp i ballbingen, ut av ballbingen. Vi ler og klapper. Ja, alt hva som gjør oss stolte.
Benedicte fant etterhvert en slags bil, den blir en slager. Men, en ting setter stopper for gleden innimellom. Nemlig en stor bavianbamse. Stor og brun med et skummelt uttrykk i ansiktet. Ingen av barna likte den. Så vi foreldrene drev egentlig bare og sentra den imellom oss. For å flytte den unna veien for våre avkom. Hvorfor ialle dager har noen voksne tenkt at en bavianbamse er passende for barn på 1-2 år? Hva med en sau istedenfor? eller en hund?
Vi avslutter besøket med å fyke ned rett før stengetid for å rekke nille. Vi måtte ha engangsbestikk til ferden videre. Så en tur innom toys r us for å se om vi kan finne noe å leke med. Vi glemte lekene hjemme. Ikke en gang en bok huska vi. Skulle bli en utfordring på campingen tenkte vi. Men, senteret stengte. Vi føyk rundt. Valget ble enkelt, vi får underholde selv.
Vi roter rundt i kjelleren på senteret og finner omsider bilen. Setter oss inn, og kommer oss etter litt ventetid ut på veien. Det er ikke så ofte vi er i området, og vi skulle sammen lese oss til hvor vi skulle kjøre videre. Plutselig hører vi en skingrende sirene. Vi ser rundt oss hvor ialle dager denne kommer fra. Vi ser ingen blålys. Lydene kommer mistenksomt nært. Jeg ser i veska mi, og der ser jeg en ulende politibil. FINT! Den blinker og uler. Jeg prøver å finne en av-på knapp. Finnes ingen.
Vi kjører til Bærums Verk, der planen er å innta en middag på "Pannekakehuset". Kjempe koselig restaurant, med koselig bevertning. Jeg og Benedicte holdt oss til litt mer kjente og kjære varianter. Sølve slo til med noe nytt. Han sier det smakte kjempe godt.
Benedicte fikk is til dessert, kanskje ikke så lurt når vi skal kjøre videre til campingen etterpå.
Jeg og Sølve gikk for en kaffe mocca, det var smartere!
Vi skal betale, og jeg leiter i veska etter pengboka og da starter ulinga av poltibilen. Vi tilrekker oss oppmerksomhet, alle øyne på oss. Vi nikker og smiler litt og leter febrilsk etter monsteret. Det gir seg ikke, vi betaler derfor og kommer oss ut.
Vel ute på veien igjen var Benedicte rastløs i bilen, og vi måtte på do. Vi ila i vei, og kjørte gatene i drammen opp og ned og fant til slutt fram. Campingen var i grunn utrolig lett å finne, vi bare skulle leite etter mat og alt mulig annet først.
Da vi ankom campingen fikk vi bekrefta mistankene våre. Å leie en hytte for 370kr en kveld var mistenksomt billig. Og vi visste at det hverken var sengeklær, kopper eller kar i hytta, Og da naturligvis heller ikke do eller dusj. YES! Fellesanlegg. Sommerminner om ferieturer til Østersund kommer fram, problemet var at det ble ikke like idyllisk og spennende denne gang. Regnet hølja ned, Trappa vår til hytta var kledd med brennesler. Så jeg kunne ikke la Benedicte klatre opp og ned. Hun måtte voktes. For vanndammer og brennesler. Og biler. Enkelte trodde campingen var en motorvei.
Verst var det når vi åpna døra til hytta, der kom stanken av innrøykt-hytte påtrengende. Vi lufta alt vi kunne og småvaska litt. Venta med det lengste til å ta inn sengklærne. Det var selvfølgelig også den eneste hytta de hadde ledig.
Hytta var blass, skjev og slitt. Skulle ikke mye til vindkast før hele hytta rista. Vi valgte uansett å overnatte. Vi har flere ganger snakka om å kjøpe oss telt. Da burde vel en natt i en slik hytte være piece of cake. Vi kan kalle prosjektet "to buy or not to buy" (telt altså).
Benedicte fant utrolig underholdning selv. Vaskestauren! Hun vaska og vaska. Så vi fikk på rekordfart bært inn tingene vi trengte og slappa litt av.
Kveldsmaten ble for kvelden servert på fine lille engangstallerkener.
Benedicte ble lagt i reisesenga si, og vi inntok kveldsmaten på trappa. På skjeve slitte kjøkkenstoler. Stor fare for at ene foten kunne forsvinne ned mellom sprekkene på trappa. Så her var det bare å konsentrere seg. Vi hadde nabo fra Finland, som svært gjerne ville ha kontakt. Vi orka ikke mer enn å holde oss til høflighetsfrasene i kveld. Vi var for trøtte.
Benedicte hadde endelig sovna, vi lista oss inn, la oss i hver vår køyeseng. Vi diskuterte litt om vi skulle se en film på pcen. Men, vi kom vel til menyen på DVDen, da innså vi at vi var for trøtte.
Klokken 22 tok vi alle kvelden. Og da innså jeg vel den største nedturen med en billig camp, syltynne madrasser. Og da snakker vi tynne madrasser som en halv skumgummimadrass. Jeg lå og vred meg og kjente plankene. Omsider sovner jeg og våkner til med et dunk. Av at Sølve slår til meg. Jeg prøver å spørre hva det varfornoe, fikk bare "Høøøø?" til svar. En halvtime etterpå våkner jeg av at "HELVETE! Jeg må på do!!". Sølve hadde funnet sin største nedtur med billig camp. Stakkaren måtte kle på seg og traske til do i det klokken slo midnatt.
Men, vi kom oss tross alt helberga gjennom natta. Dagen hadde vært kjempe koselig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar